Kunsten å sette sammen.

Før boblene finnes det stille vin. I Champagne er dette utgangspunktet for et av produksjonens viktigste valg: hvilke viner som skal få utvikle seg videre sammen.

Arbeidet kalles assemblage. Det betyr å sette sammen viner med ulike egenskaper til en planlagt helhet. En blanding kan kombinere flere druesorter, flere voksesteder og flere årganger. Disse tre dimensjonene er lette å blande sammen, men de forteller forskjellige ting.

Tre spørsmål til én blanding

Druesort handler om plantematerialet vinen kommer fra. Voksested handler om hvor druene er dyrket. Årgang handler om når de ble høstet. To viner kan derfor være laget av samme druesort og likevel ha ulik opprinnelse og forskjellig høsteår.

Den som setter sammen vinen, må også tenke fremover. Blandingen skal gjennom en ny gjæring og deretter modning. Valget tas altså før vinen har fått alle egenskapene den senere vil utvikle.

Med og uten årstall

En årgangschampagne, også kalt millésimé, er laget av druer fra ett høsteår. Det betyr ikke nødvendigvis én druesort eller én vinmark. Årstallet forteller om tidspunktet for innhøstingen.

Champagne uten angitt årgang lages vanligvis ved å kombinere viner fra forskjellige høsteår. Her spiller reservevinene en viktig rolle: stille viner fra tidligere år som er tatt vare på til senere blandinger. De kan bidra til kontinuitet i produsentens stil når nye innhøstinger gir andre egenskaper.

Neste gang du leser om en cuvée, kan du derfor sortere opplysningene i tre enkle spørsmål: Hvilke druer? Hvilke steder? Hvilke år? Det gjør produksjonsbeskrivelsen langt lettere å forstå.